Historien om slaget ved Nesjar

Palmesøndag 1016 ble et av norgeshistoriens største og viktigste sjøslag utkjempet ved kysten av Brunlanes. Man kan lese om slaget i sagalitteraturen; Snorres kongesagaer, Fagerskinna og Den legendariske Olav den Helliges saga.

Olav Haraldssons oppvekst
Olav Haraldsson var født i Grenmar, trolig i Telemark, rundt år 995. Han flytta til Ringerike etter at faren døde, og vokste opp der sammen med moren Åsta og stefaren, Sigurd Syr.

Det ble fortalt spennende historier om fødselen til Olav. Det var en hard fødsel, og en av mennene i følget; Rane, fikk en visjon. Etterpå dro han til gravhaugen der vikingkongen Olav Geirstad-Alv lå begravet. Kanskje var dette Gokstadhaugen. Rane gikk inn i graven, og slåss med et gjenferd. Han fikk ta med seg et belte og et sverd. Betingelsen var at barnet skulle bli oppkalt etter Olav. Beltet la han på magen til Åsta da han kom tilbake, og fødselen gikk dermed raskt og greit; Olav ble født.

Da Olav var 8 år, fant han sverdet, som moren hadde tatt vare på. Stefaren prøvde å ta det fra ham fordi han mente Olav var for liten til å håndtere det, men da svingte Olav sverdet med begge hender så voldsomt at ingen torde ta det fra ham. Siden bar han det med seg, og han hadde det også i slaget ved Nesjar mange år seinere.

Slaget ved nesjar www.nesjarspelet.no  Livet som viking
  Som 12-åring dro Olav på sin første vikingferd. Etter det kjempet han i mange land, og
  skaffet seg mye kunnskap, rikdommer, skip og mannskap med godt utstyr.
  Han slåss i England, og ble døpt i Rouen i Frankrike.

  Etter at kong Olav hadde vært flere år i utlandet som viking, hadde han med seg erfarne og
  godt utstyrte krigere hjem til Norge. I tillegg samlet han en stor hær etter at han kom tilbake
  for å erobre det han mente rettmessig tilkom ham; Norges trone. Kong Olav mente å kunne
  bevise at han nedstammet fra Harald Hårfagre og Olav Tryggvason.

  Slaget ved Nesjar
  Da slaget stod, hadde kong Olav 2000 menn og 20 skip.

Slaget ved Nesjar www.nesjarspelet.noSvein jarl stod i ledtog med danskekongen, og rustet seg til kamp mot kong Olav. Han fikk med seg Einar Tambarskjelve, en mann som hadde rykte på seg for å være den sterkeste mannen i landet. De reiste sørover langs vestkysten og samlet folk fra alle fylker. Erling Skjalgsson ble med fra Rogaland, og han hadde en stor hær. Hele denne flåten med 45 skip og 3000 menn seilte rundt Lindesnes og oppover til Nesjar.

Kvelden før slaget stod, sier sagaene at kong Olav samlet mennene sine for å be Gud velsigne dem og kampen. Mange tror at de kan ha vært samlet ved et alter der hvor den gamle Berg steinkirke ligger. Kirka var antagelig ikke bygget enda, men historikerne tror at det kan ha vært et trealter der. Det ligger ikke så langt unna Hummerbakken, der det finnes gamle hustufter som kalles Høyvik. Noen tror at det kanskje var på dette stedet kong Olav og følget hans var samlet i tida før slaget.

Kong Olav kan med god grunn kalles en dyktig strateg. Tidspunktet han valgte seg for å kjempe om Norges trone, var meget godt. Danekongen var i England sammen med to av ladejarlene, og slik møtte kong Olav langt svakere motstand enn han ellers ville ha møtt. Kong Olav Haraldsson gikk også seirende ut av slaget, etter at mange menn var falt og Svein jarl valgte å flykte.


Helgeroa

Sagaene forteller at kong Olav lot reise et stort kors inne på land etter slaget, og at stedet dermed fikk navnet «Heilagroda». Omskrevet til dagens språk, kan det kanskje være «Helgeroa»?

Seieren i slaget ved Nesjar medførte at resten av de store høvdingene i landet valgte å sverge ed til ham, og han ble den første kongen over et samlet Norge siden Harald Hårfagre. Det landet kong Olav hersket over, var i tillegg et større rike, og mer lik dagens Norge enn det som ble samlet under Harald Hårfagre. Kong Olav var den første kongen som fikk med seg de indre østlandsområdene i rikssamlingen.

Kristendommen var allerede innført i Norge, men i vikingtida stod også de gamle gudene, med Tor, Odin og Frøya, sterkt. Kong Olav fortsatte å jobbe for at kristendommen skulle få rotfeste i landet, og var blitt døpt i Frankrike. Det var imidlertid ikke før etter hans død, og etter at han ble gjort til helgen etter slaget på Stiklestad i 1030, at kristendommen virkelig slo rot i Norge.